De siste dagene har vi hatt litauiske sommerfugler plaskende i magene våre. Line og jeg gleder oss utrolig til søstre-stevnet! "Det er neste enda mer stas når man ikke bor i Norge", nevnte Line over litt cookiesbaking, og jeg kan faktisk ikke si meg mer enig! Og tar jeg ikke skammelig feil, så gleder nok David og Even seg ekstra til en guttehelg, og de har allerede planene i orden. Idag er nøden litt stor; vannet er drukket opp, og vi er tørste. Så etter oppdatering her, blir det en biltur til Maxima. Men biltur er om dagen bare stas, for vi har ny CD i bilen!
*
Line og jeg ladet opp til søs.stevnet under en biltur igår, hvor vi hørte på sangen som vi sang med Sørlandet i fjor. (vil utrolig gjerne også få med at dette var første tur vi kom frem og tilbake til byen uten GPS). I det ene koret sang vi: " Med stor takknemlighet vil vi være med å bygge, uansett hvor enn vi er."
Hvordan er det med oss?
Takler vi hverdagssituasjonene våre helt greit? Eller er vi takknemlige for situasjonene vi møter?
Hva med updates????!!!
SvarSlett