I 1991 shoppa bestemamma denna buksa. Ikke til meg, men til onkel Tomas. Så brukte onkel Chris den igjen i 1995. Endelig er det min tur!
Jeg var forresten hos dama som måler og veier meg idag. Hun sa jeg nesten ikke hadde blitt noe tungere, men det er visst fordi jeg er så rask. Jeg skulle visst bli høy og tynn! Men det viktigste er visst at jeg er frisk. Pluss at jeg var tøff. Nesten litt for tøff. Og siden jeg er en liten tøffings, slår jeg meg mange ganger. Yndlingsordet mitt er "uff", og jeg sier det så ofte jeg husker på det. Jeg sa det med en gang jeg kom inn til måle-veie-dama også. Da lo de av meg. Pluss at jeg vinker. Og klapper. Og hjelper bestemamma og mamma og pappa. Hva skulle de gjort uten meg?
Uff.
Haha, råaste og deiligste "babyen"!! Klem, tante Tone
SvarSlettTakk, tante!
SlettDen buksen husker jeg...Hu er bare så go atte, trur ikke du vet det sjæl, må få til en tur til oss snart da, det hadde elmer digget. Elin
SvarSlettHei Elin! Vi kommer gjerne en tur!
SlettHallo hallo Amy og mamman! Lenge siden MammaogMia har sett på den fine bloggen deres :) Skikkelig kul bukse til en kul jente! Så bra du hjelper pappan din Amy, det trenger pappaer! Jeg hjelper også min pappa, som oftest med å spille trommer på mactastaturet. Og jeg gleder meg til å dænge litt leker med deg igjen. Klem kusine Mia :)
SvarSlettHei Mia og mammaen. Jeg får ikke dænge på pappa sitt tastatur. Men noen ganger gjør jeg det likevell - babytriks! Gleder meg til å se deg igjen, har et par nye leker å vise deg. Amy
Slett