lørdag 16. februar 2013


Jeg måtte på sykehuset jeg!
Det var noen dager jeg var veldig veldig sliten! Da var det veldig digg å sitte i hjørnet på sofaen og se på Knerten-filmen min. En tutt i munn, en tutt den ene handa og flaska i den andre. 


Innimellom kvikna jeg til, her kan du for eksempel se jeg hjalp mamma med litt husvask. Er det ikke fint at mamma har meg?


...husjobbing er sliten, så jeg må roe ned med litt mobil. (ja, når mamma ikke lar mobilen være i teen, så klart. Da kan jeg ikke låne den...)

Mens mamma laga middag, kom jeg med dyna mi inn på kjøkkengulvet og la meg ned rett ved bena hennes. Hun ble såpass fornøyd at hun la seg ned på gulvet med meg og ropte "JENTEBILDE!" Da måtte jeg bare fnise....


Har faktisk grodd frem to hjørnetenner. Da er det godt med et knaskbart spisebord!


Bestemamma kom på pai en kveld jeg var klar for litt koslig. Jeg fikk "Karoline"-knerten av henne. Kult. Og så måtte vi selvfølgelig lese bøker. Hva annet skal man gjøre med gjester?


Uff. Jeg fikk lissom aldri lyst til å bare løpe rundt. Jeg var litt trøtt. (og supertapper, sier mamma og pappa her)


Men så var det fest! Og siden jeg hadde kvikna til mange timer før, tenkte mamma og pappa at jeg kanskje var frisk! Det var så kult å være med mange mennesker igjen!


Hun snille dama som jeg går på tur med her, er mammaen til Litauen-David og heter Anne. 
Hun er ikke farlig.

Men dagen derpå... Da holdt jeg ikke på noe mat (mat? Hun hadde ikke spist på over en uke), så mamma sa at vi skulle til legen. Heldigvis var pappa med oss.


Legen undersøkte meg, og jeg ble sinna. Gråt uten tårer og kjempet mot sprøyter og greier. Til slutt sovnet jeg bare hos legen, og da fikk pappa beskjed om å ta meg med til 5.etg på sykehuset. Jeg skulle få hjelp til å få litt drikke i magen.


Her venter vi på legesjekk nr 3. Mamma måtte bære meg masse. Jeg hater når de skal putte kalde ting på ryggen og magen mens jeg må sitte stille. Og så blir man så sliten av å måtte si ifra hele tiden. Flaks at mamma og pappa hadde tatt med dyna mi! Den er ikke farlig. Akkurat som Anne.


Her ble jeg veid og funnet for lett! Hadde visst gått ned en del. Men de skulle hjelpe meg, det er fint.


Skal jeg si noe kult? De hadde Knerten-filmen! Det er god belønning etter lang kamp. Da kvikna jeg til litt. Og så fikk jeg 10 ml drikke 3 ganger i timen. Det er superlite når man er veldig tørst. Mamma ville visst egentlig gi meg veldig mye mer, men det sa hun ikke før etterpå.


Etter noen ml drikke, en stk ledning i bena og en snill sykepleier-sjekk, sovna jeg.

Dusteledning. Jeg klarte å få den av ca tusen ganger.


Selvom jeg ikke var farlig syk, var vi på isolat. Det betyr at de andre menneskene enn mamma og pappa som kommer inn har på gule frakker og har munnbind. Mamma og pappa fikk ikke lov til å få ut fra rommet. 


Nå får jeg drikke litt mer + at jeg har fått kommet hjem etter en natt! SUPERPARTY!

God helg, og god vinterferie:) Vi blir hjemme til jeg er i super-duperform! 
(og vet du hva det beste er? Bestemamma gav meg den ekte Knerten-figuren når jeg kom jeg! Jeg har visst vært veldig flink. Og tapper. Og kul. Og tøff.)

3 kommentarer:

  1. Huff, høres skummelt ut med sykehusbesøk, tapre Amy! Masse god bedring! Og flotte bilder du får til med kamera Daniela ;)

    SvarSlett
  2. Så bra bilder, Daniela! Nice! Og tapre flinke Amy, godt hun er i gang igjen!!! Klem bestemamma!

    SvarSlett