Øreverk og hverdag!
Nå om dagen bor "Sassa" hos oss. Han er faktisk snill, men når han prøver å hente meg i senga når jeg gråter må jeg si stopp. Et sted går grensa. Og den går der. Heldigvis holder det at jeg sier "neineinei, uff, MAMMA?", og så kommer mamma vaggende/vuggende med magen sin.
Det er koslig at Sassa er snill;
Det blir hamra og jobba mye på huset nå. En dag kom det to regnbuer til oss!!
En dag var jeg ikke lik meg selv. Jeg ville ikke spise, og bare sove. Plutselig sa jeg "auau" og holdt på øra. Da skjønte mamma tegninga, og jeg fikk hjelp. (uheldigvis fikk jeg ikke "Hello Litty-plastra" mine på øra, men masse andre kjipe greier. Si meg navnet på en kul prinsesse som må gå med pannebånd inne, for eksempel?! Ingen, typisk.. Bare meg). Siden jeg fikk tablett og ble litt bedre, fikk jeg velge hva jeg skulle knaske på;
MAIS! DIGG!
Så sovna jeg på fanget til mamma. Tilslutt kunne ikke mamma holde meg lenger (tren, mamma - nøkkelordet er: tren armmusklene til neste gang jeg får auau!), og jeg ble lagt i sofaen.
Her jobber pappa og Sassa for tida. Mamma og jeg tar oss av sjarmen inne!
Flaks for mamma er jeg er fantastisk god til å hjelpe til.
Det er ordentlig bæsj med øreverk!! Du har tantesp fulle og hele sympati Amys.. når du blir frisk en gang og får lyst på en sørlandstur , må du komme å sjekke ut Ludvig! God sommerdag til dere, våre ekstra kjære! Hilsen fra tante Tine og Monna
SvarSlettHei tante Tine og Monna; ja, gjett om jeg skal få med mamma. Jeg øver på navnet til Monna sin lillebror, men det er ikke så veldig lett. Men kanskje jeg klarer det snart!
Slett